Artikkelside

Bokmålsordboka

hule 1, hole 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen holeholenholerholene
en hulehulenhulerhulene
hunkjønnei/en holeholaholerholene
ei/en hulehulahulerhulene

Opphav

norrønt hola; jamfør hul

Betydning og bruk

  1. hulrom i fjell eller jord
    Eksempel
    • grevlingen graver seg en hule med flere ganger og åpninger;
    • en hule i fjellet
  2. hulrom i eller på kroppen
  3. rom eller sted der en kan holde til uforstyrret
    Eksempel
    • trekke seg tilbake til sin private hule