Bokmålsordboka
hula, hula-hula
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hula-hula | hula-hulaen | hula-hulaer | hula-hulaene |
| en hula | hulaen | hulaer | hulaene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hula-hula | hula-hulaen | hula-hulaer | hula-hulaene |
| en hula | hulaen | hulaer | hulaene |