Bokmålsordboka
hole 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hole | holen | holer | holene |
Opphav
av hol (1Betydning og bruk
langstrakt terrengforhøyning;
jordrygg mellom to bekkefar
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hole | holen | holer | holene |