Bokmålsordboka
hogg 2, hugg
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hogg | hogget | hogg | hoggahoggene |
| et hugg | hugget | hugg | huggahuggene |
Opphav
norrønt hǫggBetydning og bruk
- det å hogge en enkelt gang
Eksempel
- et hogg med sverdet;
- kløyve kubben med ett hogg;
- ormen lå klar til hogg
- hakk eller sår etter hogg (2, 1)
Eksempel
- hogget sluttet å blø
Eksempel
- få hogg;
- gi en hogg
Faste uttrykk
- på hogg og belegg
- så vidt
- uten plan;
tilfeldig- det gikk på hogg og belegg
- stå laglig til for hoggstå beleilig til for angrep eller kritikk
- være på hoggetvære konsentrert og energisk;
være på offensiven