Bokmålsordboka
hige
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hige | higer | higa | har higa | hig! |
higet | har higet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
higa + substantiv | higa + substantiv | den/det higa + substantiv | higa + substantiv | higende |
higet + substantiv | higet + substantiv | den/det higede + substantiv | higede + substantiv | |
den/det higete + substantiv | higete + substantiv |
Opphav
fra dansk ‘puste sterkt’Betydning og bruk
Eksempel
- hige etter ære og berømmelse;
- hige mot målet
- brukt som adjektiv
- en higende lengsel