Bokmålsordboka
hetære
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hetære | hetæren | hetærer | hetærene |
| hunkjønn | ei/en hetære | hetæra | ||
Opphav
av gresk hetaira ‘kamerat, venninne’Betydning og bruk
prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten