Bokmålsordboka
herostratisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| herostratisk | herostratisk | herostratiske | herostratiske |
Uttale
herostraˊtiskOpphav
etter navnet til grekeren Herostratos, som i 356 f.Kr. satte ild på Artemistempelet i Efesos for å bli berømtBetydning og bruk
om berømmelse, omdømme: som skyldes en udåd eller en forkastelig handling
Eksempel
- vinne herostratisk berømmelse
- brukt som adverb
- bli herostratisk berømt