Bokmålsordboka
herme 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en herme | hermen | hermer | hermene |
hunkjønn | ei/en herme | herma |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en herme | hermen | hermer | hermene |
hunkjønn | ei/en herme | herma |