Bokmålsordboka
hentydning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hentydning | hentydningen | hentydninger | hentydningene |
| hunkjønn | ei/en hentydning | hentydninga | ||
Betydning og bruk
bemerkning eller uttalelse som på en indirekte måte gjør oppmerksom på noe (ubehagelig)
Eksempel
- komme med dulgte hentydninger;
- rapporten har mange hentydninger om inkompetanse