Artikkelside

Bokmålsordboka

helle 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å hellehellerhellethar hellethell!
heltehar helt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
hellet + substantivhellet + substantivden/det hellede + substantivhellede + substantivhellende
den/det hellete + substantivhellete + substantiv
helt + substantivhelt + substantivden/det helte + substantivhelte + substantiv

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best