Bokmålsordboka
helgardere, heilgardere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heilgardere | heilgarderer | heilgarderte | har heilgardert | heilgarder! |
| å helgardere | helgarderer | helgarderte | har helgardert | helgarder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| heilgardert + substantiv | heilgardert + substantiv | den/det heilgarderte + substantiv | heilgarderte + substantiv | heilgarderende |
| helgardert + substantiv | helgardert + substantiv | den/det helgarderte + substantiv | helgarderte + substantiv | helgarderende |
Betydning og bruk
- fylle ut alle tre rutene for en kamps mulige utfall på en tippekupong
Eksempel
- helgardere kampen
- i overført betydning: sikre seg på best tenkelig måte
Eksempel
- en kan ikke helgardere seg mot alt;
- han helgarderte med to utdanninger