Bokmålsordboka
hekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hekke | hekker | hekka | har hekka | hekk! |
| hekket | har hekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hekka + substantiv | hekka + substantiv | den/det hekka + substantiv | hekka + substantiv | hekkende |
| hekket + substantiv | hekket + substantiv | den/det hekkede + substantiv | hekkede + substantiv | |
| den/det hekkete + substantiv | hekkete + substantiv | |||
Opphav
av tysk heckenBetydning og bruk
om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
- vipa hekker opp til vel 1000 moh.