Bokmålsordboka
hark
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hark | harken | hark | harkene |
intetkjønn | et hark | harket | harkaharkene |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hark | harken | hark | harkene |
intetkjønn | et hark | harket | harkaharkene |