Bokmålsordboka
hark
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hark | harken | hark | harkene |
| intetkjønn | et hark | harket | harkaharkene | |
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hark | harken | hark | harkene |
| intetkjønn | et hark | harket | harkaharkene | |