Bokmålsordboka
harem
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et harem | haremet | haremharemer | haremaharemene |
Opphav
av arabisk haram ‘det som er forbudt, helligdom’Betydning og bruk
- om eldre forhold i muslimske land: del av bolig der kvinnene holdt til, og der fremmede menn ikke hadde adgang
- kvinnene som bodde i et harem (1);koner og konkubiner til en fyrste eller rik mann
Eksempel
- sjeiken og hans harem
- i overført betydning: gruppe av kvinner som beundrer og er tiltrukket av en mann, og som gjerne har seksuelt samkvem med ham
Eksempel
- være omgitt av et harem av lettkledde jenter
- i overført betydning: hunner som holder seg til en hann, og som hannen parer seg med
Eksempel
- hunnene av sjøløvene samles i harem rundt den sterkeste hannen