Bokmålsordboka
hamle 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hamle | hamler | hamla | har hamla | haml!hamle! |
| hamlet | har hamlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hamla + substantiv | hamla + substantiv | den/det hamla + substantiv | hamla + substantiv | hamlende |
| hamlet + substantiv | hamlet + substantiv | den/det hamlede + substantiv | hamlede + substantiv | |
| den/det hamlete + substantiv | hamlete + substantiv | |||
Opphav
av dansk hammel ‘humul’Faste uttrykk
- hamle opp medkunne måle seg med, stå seg mot
- de maktet ikke å hamle opp med disse problemene alene