Bokmålsordboka
adoptere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å adoptere | adopterer | adopterte | har adoptert | adopter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| adoptert + substantiv | adoptert + substantiv | den/det adopterte + substantiv | adopterte + substantiv | adopterende |
Uttale
adopteˊreOpphav
av latin adoptare, av ad ‘til’ og optare ‘velge’Betydning og bruk
- ta til seg som sitt eget barn
Eksempel
- søke om å adoptere et barn
- ta opp, godkjenne
Eksempel
- adoptere et forslag
Faste uttrykk
- adoptere bortgi fra seg et barn til adoptivforeldre