Bokmålsordboka
halse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å halse | halser | halsa | har halsa | hals! |
| halset | har halset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| halsa + substantiv | halsa + substantiv | den/det halsa + substantiv | halsa + substantiv | halsende |
| halset + substantiv | halset + substantiv | den/det halsede + substantiv | halsede + substantiv | |
| den/det halsete + substantiv | halsete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- om hund: jage eller fare gjøende mot eller etter dyr, folk eller kjøretøy;
Eksempel
- høre hunden halse
- om person: skynde seg heseblesende av sted
Eksempel
- han halset av sted
- brukt som adverb:
- hun kom halsende i siste liten