Bokmålsordboka
gulne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gulne | gulner | gulna | har gulna | guln!gulne! |
| gulnet | har gulnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gulna + substantiv | gulna + substantiv | den/det gulna + substantiv | gulna + substantiv | gulnende |
| gulnet + substantiv | gulnet + substantiv | den/det gulnede + substantiv | gulnede + substantiv | |
| den/det gulnete + substantiv | gulnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli gul(ere)
Eksempel
- løvet gulner;
- papirene har gulnet