Bokmålsordboka
gudfryktig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gudfryktig | gudfryktig | gudfryktige | gudfryktige |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
som frykter Gud;
troende, from
Eksempel
- gudfryktige mennesker;
- et gudfryktig hjem
- brukt som adverb
- leve gudfryktig