Bokmålsordboka
grime 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grime | grimen | grimer | grimene |
| hunkjønn | ei/en grime | grima | ||
Opphav
norrønt grímaBetydning og bruk
- hodelag av lær eller tau, særlig til å leie etter
Eksempel
- legge grime på hesten
- strime, stripe i ansiktet
- grunnstokk i en trebygning