Bokmålsordboka
grense 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grense | grenser | grensa | har grensa | grens! |
| grenset | har grenset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grensa + substantiv | grensa + substantiv | den/det grensa + substantiv | grensa + substantiv | grensende |
| grenset + substantiv | grenset + substantiv | den/det grensede + substantiv | grensede + substantiv | |
| den/det grensete + substantiv | grensete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- ha grense (1, 1) mot
Eksempel
- Norge grenser til Sverige
- ligge nær opp til
Eksempel
- det grenser til vanvidd
Faste uttrykk
- grense opp til
- ha felles grense med
- arealet grenser opp til et industriområde
- nærme seg
- omtalen grenser opp til å være misvisende