Bokmålsordboka
grenader
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grenader | grenaderen | grenaderer | grenaderene |
Opphav
gjennom tysk; fra fransk grenadier ‘granatkaster’, av grenade ‘granat’Betydning og bruk
- om eldre forhold: elitesoldat i infanteriet
- fra 1961: vervet menig soldat i Hæren og Luftforsvaret