Bokmålsordboka
grassere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grassere | grasserer | grasserte | har grassert | grasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grassert + substantiv | grassert + substantiv | den/det grasserte + substantiv | grasserte + substantiv | grasserende |
Opphav
gjennom tysk; fra latin ‘streife om’Betydning og bruk
- herje, husere, fare voldsomt fram
Eksempel
- stormen, pesten grasserer
- leke, holde leven
Eksempel
- grassere med ungene