Bokmålsordboka
g-moll
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en g-moll | g-mollen | g-moller | g-mollene |
Betydning og bruk
toneart med G (1, 2) til grunntone (1) og B (1, 3) for h og e;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en g-moll | g-mollen | g-moller | g-mollene |