Bokmålsordboka
glima
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en glima | glimaen | glimaer | glimaene |
Opphav
norrønt glíma femininumBetydning og bruk
form for bryting, med opprinnelse i vikingtiden, der deltakerne holder hverandre i belter som går rundt livet og lårene