Bokmålsordboka
glefse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glefse | glefser | glefsa | har glefsa | glefs! |
| glefset | har glefset | |||
| glefste | har glefst |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glefsa + substantiv | glefsa + substantiv | den/det glefsa + substantiv | glefsa + substantiv | glefsende |
| glefset + substantiv | glefset + substantiv | den/det glefsede + substantiv | glefsede + substantiv | |
| den/det glefsete + substantiv | glefsete + substantiv | |||
| glefst + substantiv | glefst + substantiv | den/det glefste + substantiv | glefste + substantiv | |
Opphav
norrønt glefsaBetydning og bruk
- (prøve å) bite kjapt og iltert;snappe med munnen
Eksempel
- hunden glefser;
- reven glefser etter fuglen
- i overført betydning: svare kort og sint;sende sinte, spydige eller hånlige bemerkelser
Eksempel
- unnskyld for at jeg glefset til deg;
- de ble sinte og begynte å glefse etter hverandre
- ete grådig og fort;jafse, sluke
Eksempel
- glefse i seg maten;
- krokodillen glefset til seg kyllingen