Bokmålsordboka
gjette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjette | gjetter | gjetta | har gjetta | gjett! |
| gjettet | har gjettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjetta + substantiv | gjetta + substantiv | den/det gjetta + substantiv | gjetta + substantiv | gjettende |
| gjettet + substantiv | gjettet + substantiv | den/det gjettede + substantiv | gjettede + substantiv | |
| den/det gjettete + substantiv | gjettete + substantiv | |||
Opphav
av eldre dansk gæde; samme opprinnelse som norrønt getaBetydning og bruk
tenke seg til;
anta, tippe
Eksempel
- gjette gåter;
- gjett hvem jeg traff i dag!
- du gjetter det aldri;
- jeg gjettet meg til det;
- gjette riktig;
- gjett om jeg ble glad!