Bokmålsordboka
gjenvordighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en gjenvordighet | gjenvordigheten | gjenvordigheter | gjenvordighetene |
hunkjønn | ei/en gjenvordighet | gjenvordigheta |
Opphav
av foreldet gjenvordig ‘som går en imot’Betydning og bruk
Eksempel
- etter mange gjenvordigheter kom vi av sted