Bokmålsordboka
gjenstand
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gjenstand | gjenstanden | gjenstander | gjenstandene |
Opphav
etter tysk Gegenstand, opprinnelig ‘det som står like overfor’; av latin objectumBetydning og bruk
- fysisk ting (1, 3);
Eksempel
- en uidentifisert gjenstand;
- personlige gjenstander
- som etterledd i ord som
- bruksgjenstand
- museumsgjenstand
- pyntegjenstand
Eksempel
- saken ble gjenstand for heftig debatt;
- bli gjenstand for latter