Bokmålsordboka
gjenfortelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en gjenfortelling | gjenfortellingen | gjenfortellinger | gjenfortellingene |
hunkjønn | ei/en gjenfortelling | gjenfortellinga |
Betydning og bruk
- det å gjenfortelle (1)
Eksempel
- en vittig gjenfortelling av en gammel historie
- det å gjenfortelle (2);det å fortelle noe en har sett, hørt, lest eller opplevd
Eksempel
- hun gav en rask gjenfortelling av filmen;
- elevene skriver gjenfortellinger av historien