Bokmålsordboka
gjenerobre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenerobre | gjenerobrer | gjenerobra | har gjenerobra | gjenerobr!gjenerobre! |
| gjenerobret | har gjenerobret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenerobra + substantiv | gjenerobra + substantiv | den/det gjenerobra + substantiv | gjenerobra + substantiv | gjenerobrende |
| gjenerobret + substantiv | gjenerobret + substantiv | den/det gjenerobrede + substantiv | gjenerobrede + substantiv | |
| den/det gjenerobrete + substantiv | gjenerobrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- erobre (1) på nytt
Eksempel
- de gjenerobret byen
- brukt som adjektiv
- de gjenerobrede områdene ligger vest i byen
- i overført betydning: ta eller vinne tilbake
Eksempel
- de skal gjenerobre tapte markedsandeler