Bokmålsordboka
annektere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å annektere | annekterer | annekterte | har annektert | annekter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| annektert + substantiv | annektert + substantiv | den/det annekterte + substantiv | annekterte + substantiv | annekterende |
Uttale
anekteˊreOpphav
av latin annectere, av ad ‘til’ og nectere ‘knytte’Betydning og bruk
- ta med makt;tilegne seg
Eksempel
- Tyskland annekterte Østerrike i 1938
- i overført betydning: ta i besittelse
Eksempel
- hun annekterte vindusplassen