Bokmålsordboka
Giss-dur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en Giss-dur | Giss-duren | Giss-durer | Giss-durene |
Opphav
av dur (2Betydning og bruk
toneart med giss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a, e, h og fiss