Bokmålsordboka
gimmer
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gimmer | gimmeren | gimregimrer | gimrene |
| hunkjønn | ei/en gimmer | gimra | ||
Opphav
norrønt gymbr, opprinnelig ‘årsgammelt dyr’Betydning og bruk
årsgammel hunnsau;