Bokmålsordboka
gemeng
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gemeng | gemenget | gemenggemenger | gemengagemengene |
Opphav
fra tysk; beslektet med mengeBetydning og bruk
jamfør håndgemeng
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gemeng | gemenget | gemenggemenger | gemengagemengene |