Bokmålsordboka
gasse 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å gasse | gasser | gassa | har gassa | gass! |
gasset | har gasset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
gassa + substantiv | gassa + substantiv | den/det gassa + substantiv | gassa + substantiv | gassende |
gasset + substantiv | gasset + substantiv | den/det gassede + substantiv | gassede + substantiv | |
den/det gassete + substantiv | gassete + substantiv |
Faste uttrykk
- gasse seggodgjøre seg;
godte seg;
fråtse- gasse seg med mat;
- gasse seg i andres ulykke