Bokmålsordboka
førstning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en førstning | førstningen | førstninger | førstningene |
hunkjønn | ei/en førstning | førstninga |
Betydning og bruk
første tid (av en lengre periode);
Eksempel
- i førstningen