Bokmålsordboka
fyr 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en fyr | fyren | fyrer | fyrene | 
Opphav
norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fireBetydning og bruk
Eksempel
- sette fyr på;
 - har du fyr?
 
Eksempel
- arbeide i fyren
 
Eksempel
- fyren er i utstand
 
Faste uttrykk
- gi fyrfyre av våpen
 - i fyr og flamme
- i full fyr;
overtent- bilen stod i fyr og flamme
 
 - sterkt oppglødd
- de var i fyr og flamme over seieren
 
 
 - ta fyrbegynne å brenne