Bokmålsordboka
fullbringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fullbringe | fullbringer | fullbrakte | har fullbrakt | fullbring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fullbrakt + substantiv | fullbrakt + substantiv | den/det fullbrakte + substantiv | fullbrakte + substantiv | fullbringende |
Betydning og bruk
Eksempel
- det er fullbrakt!