Bokmålsordboka
frustrasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en frustrasjon | frustrasjonen | frustrasjoner | frustrasjonene |
Opphav
gjennom engelsk; fra latin frustratio ‘skuffelse’, av frustra ‘forgjeves’Betydning og bruk
følelse av å komme til kort, særlig fordi en ikke får tilfredsstilt et behov;
skuffelse, oppgitthet