Bokmålsordboka
fravike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fravike | fraviker | fraveikfravek | har fraveket | fravik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fraveken + substantivfraveket + substantiv | fraveket + substantiv | den/det fravekne + substantiv | fravekne + substantiv | fravikende |
Betydning og bruk
vike fra, unnlate å følge
Eksempel
- fravike prinsippene sine;
- fravike praksis