Bokmålsordboka
fravike
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fravike | fraviker | fraveikfravek | har fraveket | fravik! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fraveken + substantivfraveket + substantiv | fraveket + substantiv | den/det fravekne + substantiv | fravekne + substantiv | fravikende |
Betydning og bruk
vike fra, unnlate å følge
Eksempel
- fravike prinsippene sine;
- fravike praksis