Bokmålsordboka
fralegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fralegge | fralegger | frala | har fralagt | fralegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fralagt + substantiv | fralagt + substantiv | den/det fralagte + substantiv | fralagte + substantiv | fraleggende |
Opphav
opprinnelig ‘legge noe fra seg’Faste uttrykk
- fralegge segnekte sin delaktighet i
- jeg fralegger meg ethvert ansvar