Bokmålsordboka
anemone
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en anemone | anemonen | anemoner | anemonene |
Uttale
anemoˋneOpphav
fra gresk ‘vindblomst’Betydning og bruk
- fellesbetegnelse for flerårige vårplanter med jordstengel og flikete blad, blant annet av slekta Anemone i soleiefamilien;jamfør symre