Bokmålsordboka
forvenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvenne | forvenner | forvente | har forvent | forvenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forvent + substantiv | forvent + substantiv | den/det forvente + substantiv | forvente + substantiv | forvennende |
Opphav
fra tysk; av for- (2Betydning og bruk
venne til å få alt altfor lett;
Eksempel
- bli forvent;
- vi er ikke akkurat blitt forvent med sol denne sommeren