Artikkelside

Bokmålsordboka

andrik

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en andrikandrikenandrikerandrikene

Opphav

fra lavtysk; beslektet med latin rex ‘konge’

Betydning og bruk

hannand, andestegg;
jamfør and (2)