Bokmålsordboka
fortøye
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortøye | fortøyer | fortøyde | har fortøyd | fortøy! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortøyd + substantiv | fortøyd + substantiv | den/det fortøyde + substantiv | fortøyde + substantiv | fortøyende |
Opphav
fra nederlandsk eller lavtysk; beslektet med tauBetydning og bruk
gjøre fast med tau eller lignende
Eksempel
- har du fortøyd båten?