Bokmålsordboka
fortrøste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortrøste | fortrøster | fortrøsta | har fortrøsta | fortrøst! |
| fortrøstet | har fortrøstet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortrøsta + substantiv | fortrøsta + substantiv | den/det fortrøsta + substantiv | fortrøsta + substantiv | fortrøstende |
| fortrøstet + substantiv | fortrøstet + substantiv | den/det fortrøstede + substantiv | fortrøstede + substantiv | |
| den/det fortrøstete + substantiv | fortrøstete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Faste uttrykk
- fortrøste seg tilha tillit til, stole på
- fortrøste seg til Guds nåde