Bokmålsordboka
fortrekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortrekke | fortrekker | fortrakk | har fortrukket | fortrekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortrukken + substantivfortrukket + substantiv | fortrukket + substantiv | den/det fortrukne + substantiv | fortrukne + substantiv | fortrekkende |
Opphav
fra tysk; av for- (2Betydning og bruk
- trekke sammen
Eksempel
- ansiktet fortrakk seg i smerte
- fjerne seg, forsvinne, rømme
Eksempel
- fortrekke til utlandet
Faste uttrykk
- uten å fortrekke en mineuten å røpe hva en synes