Bokmålsordboka
fortie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortie | fortier | fortia | har fortia | forti! |
| fortidde | har fortidd | |||
| fortiet | har fortiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortia + substantiv | fortia + substantiv | den/det fortia + substantiv | fortia + substantiv | fortiende |
| fortidd + substantiv | fortidd + substantiv | den/det fortidde + substantiv | fortidde + substantiv | |
| fortiet + substantiv | fortiet + substantiv | den/det fortiede + substantiv | fortiede + substantiv | |
| den/det fortiete + substantiv | fortiete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
unnlate å nevne;
tie stille med
Eksempel
- saken ble fortidd;
- fortie sannheten