Bokmålsordboka
fort 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fort | fort | forte | forte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| fortere | fortest | forteste |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med for (5Betydning og bruk
i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
- små, forte bevegelser
- brukt som adverb
- kjøre for fort;
- kom hit, og det litt fort!
- alt gikk så fort;
- det blir fort vanskelig
Faste uttrykk
- fort vekkstadig, ofte